Langfredag – Jesus dør, Peter unfriender Jesus og Judas angrer

Vi har kommet til Langfredag. Jesus blir dømt til døden ved korsfestelse av den Romerske landshøvdingen Pontius Pilatus. Alle vennene svikter han. Selv følgeren Peter, fornekter at han kjenner Jesus hele tre ganger.  Judas angrer på at han forrådte Jesus, og han tar sitt eget liv. 

Liket etter Jesus legges i en grav som blir strengt bevoktet av romerske soldater.

På palmesøndag spurte jeg hvordan mer eller mindre samme gjeng kan hylle en mann som konge den ene dagen, for så å kreve han død kort tid senere. Det er egentlig ikke så vanskelig. Folk elsker å sole seg i glansen av de populære. Vi gjør det alle sammen.

Men når vinden snur så er vi rask til å snu med. Psykologisk sett er dette helt naturlig og en måte å holde seg selv i live på. For menneskeheten totalt sett så er det en katastrofe som gjør at vi ikke tør stå opp for rettferdighet. Slik kan mennesker bli med på den verst tenkelige ondskap og det blir og den største ulykken for den enkelte, som ikke egentlig lever et autentisk liv. 

Den som kan hisse opp folkemengden har stor makt.

Hvorfor Judas forråder Jesus er derimot en annen historie. Jeg tror det handler om at Judas har hatt store forventninger til at Jesus er kongen som en gang for alle skal vinne over romerne som hersker i Israel, og stort sett hele den vestlige verden. Når han skjønner at det ikke er Jesus sin plan, blir han utrolig skuffet og desillusjonert. Mennesker som opplever at alt håp er ute kan komme til å gjøre drastiske valg. Uansett hvor ille det ser ut må vi alltid bevare håpet på at gode ting kan skje, selv om det ikke ser ut til å bli slik vi trodde.

Fjerde og siste del av historien, kommer på 1.påskedag.