Palmesøndag – Jesus starter påskefestivalen

Om du er kristen eller ikke...

Så er påskefortellingen om Jesus veldig interessant på mange måter. Hva gjør at en folkemengde kan hylle en mann som konge den ene dagen, for så å kreve at han skal dø bare få dager senere. Men heng på, dette er del en.

Før påske har Jesus gått rundt i Israel og nærområdene der i tre år. Han har fått mange (etter)- følgere og han har fått fiender. Vi kan trygt si at han er sin tids største influenser med flest følgere på FB, Insta og alle de andre sosiale mediene de hadde på den tiden

De jødiske lederne hadde også mange følgere og de likte ikke at Jesus var blitt enda mer populær enn dem.

På palmesøndag (i dag) er Jesus på vei inn i Jerusalem. Det er den tids Kautokeino eller Beitostølen i påska. Det er der alt skjer, og alle samles for å ikke gå glipp av feiringen.

Jeg er litt usikker på om Jesu følgere sjekket snapmap eller strava, men de visste i alle fall at Jesus var på vei. Jesus, som viste å gjøre en entre, red på et esel gjennom byporten og inn i byen. Folk ble helt ville, og da de ikke fant den røde løperen, tok de kappene sine og la ut på veien i stedet. Så tok de palmegrener som de svingte mens de hyllet han som en konge.

Dette skjer altså fem dager før den samme folkemengden (mer eller mindre) skal rope at de vil se han død.

Hvordan er dette mulig? Det skal jeg skrive mer om senere i påska. Følg med for del 2.

God palmesøndag.

 

Skjærtorsdag – Jesus drikker vin og Judas gjør en innsidehandel

Så har vi kommet til Skjærtorsdag. Jesus har skrudd av snapmap for å få være alene med de nærmeste følgerne sine. 

Han har 12 nære venner som er hans nærmeste omgangskrets. Sammen med disse spiser han det tradisjonelle jødiske påskemåltidet.

 

Så gjør han noe rart. Han bryter brødet og tar vinbegeret og sier at dette er hans kropp og hans blod. Dette er siste gang han drikker det, men følgerne skal drikke det for å ta del i han og for å minnes han.

Den ene følgeren som heter Judas (kjedelig å ha fått et så utsatt navn), forlater festen. Han skal vist ordne noe for Jesus. Judas drar til fiendene til Jesus og blir enige med dem om at han skal forråde Jesus. For det skal han få 30 sølvpenger og et uvisst antall aksjer i Google og Meta (det siste er ikke verifisert, men det stemmer trolig).

Hva er det som gjør at Judas går fra å følge Jesus til å forråde han? Følg med på del tre av historien, som kommer i morgen …

Langfredag – Jesus dør, Peter unfriender Jesus og Judas angrer

Vi har kommet til Langfredag. Jesus blir dømt til døden ved korsfestelse av den Romerske landshøvdingen Pontius Pilatus. Alle vennene svikter han. Selv følgeren Peter, fornekter at han kjenner Jesus hele tre ganger.  Judas angrer på at han forrådte Jesus, og han tar sitt eget liv. 

Liket etter Jesus legges i en grav som blir strengt bevoktet av romerske soldater.

På palmesøndag spurte jeg hvordan mer eller mindre samme gjeng kan hylle en mann som konge den ene dagen, for så å kreve han død kort tid senere. Det er egentlig ikke så vanskelig. Folk elsker å sole seg i glansen av de populære. Vi gjør det alle sammen.

Men når vinden snur så er vi rask til å snu med. Psykologisk sett er dette helt naturlig og en måte å holde seg selv i live på. For menneskeheten totalt sett så er det en katastrofe som gjør at vi ikke tør stå opp for rettferdighet. Slik kan mennesker bli med på den verst tenkelige ondskap og det blir og den største ulykken for den enkelte, som ikke egentlig lever et autentisk liv. 

Den som kan hisse opp folkemengden har stor makt.

Hvorfor Judas forråder Jesus er derimot en annen historie. Jeg tror det handler om at Judas har hatt store forventninger til at Jesus er kongen som en gang for alle skal vinne over romerne som hersker i Israel, og stort sett hele den vestlige verden. Når han skjønner at det ikke er Jesus sin plan, blir han utrolig skuffet og desillusjonert. Mennesker som opplever at alt håp er ute kan komme til å gjøre drastiske valg. Uansett hvor ille det ser ut må vi alltid bevare håpet på at gode ting kan skje, selv om det ikke ser ut til å bli slik vi trodde.

Fjerde og siste del av historien, kommer på 1.påskedag.

 

Har Jesus stått opp eller flyktet han egentlig til en tropisk sydhavsøy?

Det er en desillusjonert gjeng som har fulgt Jesus. Han de trodde skulle frelse dem fra romerne ble tatt av dage på den mest fornedrige måten man kan tenke seg. 

Peter, som fornektet Jesus går tilbake til sitt gamle yrke i mangelen på noe bedre å ta seg til. Følgerne hans er redde for at de skal lide samme skjebne som Jesus, så de skjuler seg sammen bak låste dører.

Noen kvinner, sikkert hysteriske, har sagt at de har møtt Jesus, men det er jo umulig. Ifølge fortellingen står Jesus plutselig midt i rommet. Da går det opp for dem at det er dette han har snakket om flere ganger. At han må lide og dø, men skal senere stå opp igjen. Det reiser et krevende spørsmål: Hvordan kan en god Gud tillate vonde ting, selv for sin egen sønn? Det skal jeg skrive mer om enn annen gang.

At Jesus var en virkelig person, er alle seriøse historikere enige om. Men var han noe mer? Selv sa han at han var Gud sønn og at han var og er fra tidens begynnelse. Her finnes det svært intelligente mennesker som argumenterer for at Jesus er Guds sønn, og som argumenterer for at han ikke er det. Her kommer troen inn i bildet, enten man tror det ene eller det andre.

Paulus, som vi leser om i apostlenes gjerninger og som har skrevet flest bøker av alle i det nye testamentet sier at hvis Kristus ikke er reist opp, da er deres tro uten mening (1.Kor. 15.17).

Det er jeg enig i. Jesus var ikke en klok lærer eller bare en god mann. En vanlig mann som sier at han er Gud og som får mennesker til å tro på han, er ikke god. Han er gal eller ondskapsfull. Enten var Jesus en farlig forfører som lurte folk på avveie, eller så er han Guds sønn.

Med ønske om en god påskedag.