De siste årene har det vært mange eksempler på toppfotballspillere som har lagt fotballkarrieren på hylla fordi presset ble for stort.

Fotballen er for mange en blanding av en hat-elsk følelse, fordi det er så spennende og krevende på samme tid.

Hva er poenget med å gå ut på en fotballbane gang etter gang hvis du ikke liker det? Da kan du til og med være utrolig god, men det koster deg så mye at det ikke er verdt det. Mange talenter som Jon Hodnemyr (Start) og Lars Herlovsen (Haugesund) har lagt skoene på hylla fordi det hele ble for krevende. Dette står det forresten stor respekt av å gjøre! 

Arild Berg snakket om seg selv som 7-åring på løkka, og sier at det er ingenting som slår den gleden du har der. Jeg tror han var inne på noe. Jeg husker fortsatt at jeg syklet ned til grusbanen i Øvre Alta, grønn lårkort Adidasshorts slik det skulle være da. Skrubbsår på knærne og leggbeskyttere utenpå strømpene. Det er blant de beste dagene i mitt liv. De dagene jeg har vært mest til stede i meg selv noen gang. Og da har du det bra.

Jeg leste et intervju med tidligere proffspiller og landslagskaptein Tom Høgli. Han snakket om hvem som egentlig hadde lykkes. Var det han som har hatt en stor karriere som nesten alle gutter i Norge drømmer om? Han hadde noe mer inne som han klarte å få ut som vi andre ikke klarte. Og jeg beundrer han sterkt for dette. Og samtidig så spør han seg om hvem som egentlig har lykkes. Er det han som, 36-år gammel kjenner seg litt lei fotball, men det er jobben hans, så han holder på litt til likevel? Eller er det kameraten hans som spiller i 6.divisjon og som bare elsker å holde på?

Bare leken igjen

Eirik Henningsen intervjuet en gang det som var unge talentfulle fotballspillere som allerede hadde nådd et svært høyt nivå, om å være fotballspiller. Mange av talentene snakket om at hvis de skulle spilt i lavere divisjoner uten mål om å nå lengst mulig, så hadde det bare vært leken igjen. Slik kjenner jeg også fotballen fra barndommen.

For meg hvor fotballen er en sterk del av identiteten min og dette var drømmen, så ville jeg valgt Toms karriere ti av ti ganger. Men han har likevel et viktig poeng. For det er ikke sikkert at det er verdt det. At man kan glede seg like mye over å spille "kun for gøy" i lavere divisjoner. Det kan hende at det var bedre for Lars Herlovsen og Jon Hodnemyr og alle de som valgte å slutte at de tok det valget. Og samtidig så synes jeg det er synd når noen som har et stort talent ikke får ut potensialet sitt. Kanskje kunne hjelp til å håndtere presset hjulpet, i det som når alt kommer til alt, er drømmen til så mange av oss.

Henningsen, E., Fotballspilleren - motsigelse og mening. Sosiologi i dag, 2001. 31(1): p. 49-70.