Ansvar for eget liv

Hvordan kan jeg ta en aktiv rolle for å håndtere alt det krevende livet innebærer, slik at jeg har kontroll over meg selv, i stedet for å bli styrt av omstendighetene rundt meg? 

I forrige innlegg skrev jeg om uro og angst som noe vi må lære å leve med, og at vi til og med må omfavne angsten som livet medfører. Den eksistensielle angsten handler dypest sett om at angsten kan gjøre oss i stand til å leve sterkere, med en større forståelse av hvem vi er.

Angsten kan vekke meg opp og inn i en mer meningsfull livsholdning der mine valg betyr noe. Når jeg kjenner på angst så kan det være et signal om at jeg må ta ansvar å møte det jeg engster meg for. Om jeg uroer meg for å snakke foran andre så bør jeg eksponere meg for det (i små porsjoner først). Om jeg er redd for å stå opp for meg selv så er det på tide at jeg tør å tale sant om hvordan jeg opplever noe.  Om jeg slutter å flykte for små ting så blir det lettere å ta ansvar for større ting også. Å flykte fra alt som er skremmende gjør livet mindre meningsfullt og vi risikerer å gå glipp av noe av det store som livet byr oss.

Den svenske filosofen Fredrik Svenaeus viser til eksistensielle filosofer når han sier (min oversettelse):

Angsten er et positivt fenomen på den måten at den tydeliggjør menneskets frihet og det ansvar vi må ta for vårt eget (og andres) liv. Angsten tillater oss ikke å gjemme oss bak vaner og konvensjoner, den får oss til å se at det som vi er oppslukt av til hverdags egentlig ikke betyr noen ting om vi ikke først klarer å finne mening i en større sammenheng. Angsten gjør oss i stand til å se klart og erverve en gjennomtenkt, mer selvstendig livsholdning.

Når jeg tar ansvar for eget liv, kan jeg også bety noe for andre på en sunn måte. Jeg kan forholde meg til andre og bety noe utover meg selv, men i gjensidig respekt for at også andre har ansvar for seg. Et liv der jeg tar ansvar og har noe å si er et meningsfullt liv som motvirker fortvilelse. Det er et liv hvor jeg jobber for at morgendagen blir bedre, eller i alle fall like bra som dagen i dag.

Hva jeg mener med fortvilelsen kan du etter hvert lese mer om i neste blogginnlegg.

Svenaeus, F., Homo patologicus: Medisinska diagnoser i vår tid. 2013, Hägersten TankeKraft förlag.